Oppgave 5: Sonen mellom fjære og land

Strandsonen deles inn i øverst på land i strandeng med planter som i økende grad tåler salt (halofytter) desto nærmere man kommer vannkanten. Deretter følger en sprøytesone (supralittoralsonen) så sjørokkesone (epilittoralsone), og videre nedover fjæresonen (littoralsonen), og nederst sjøsonen (sublittoralsonen).

Hvis vi trekker en snor fra land og ned til vannkanten. Vil vi se at mange arter langs snoren er tilpasset et miljø med stadig større preg av salt og saltvann. Vi ser planter er i overgangsfasen tykke voksaktige blader, ligner sukkulenter og er tilpasset både saltvann og ferskvann.

Observer artene

• Hvordan de vokser
• Om de kan bevege seg
• Om de lever under steiner eller i fullt sollys
• Hvilke arter som er mest tallrike
• Hvilke tilpasninger har de gjort for å tåle både saltvann og ferskvann

Prøv å finne ut hvordan noen av dyrene er tilpasset et liv i tidevannssonen

• Har de skall?
• Kan de lukke vann inn i kroppen?
• Hvordan kan de beskytte seg?

Artsdatabanken

Artsdatabanken.no kan være et fint sted å søke på hvis dere er usikre på de artene dere har funnet, eller vil finne ut mer om dem.

Eksempler på arter kan være:

Blåskjell (Foto: Havforskningsinstituttet)

Rødalgen Søl (Foto: Havforskningsinstituttet / Espen Bierud)

Strandkjempe (Foto: Marte Holten Jørgensen. Lisens: CC BY NC SA 3.0)

Albuesnegl (Foto: Naturbildebasen)