«Folkeforskning» for alle

Folkeforskningsprosjekter handler ofte om å samle inn store datamengder. Forskerne får i slike tilfeller hjelp fra befolkningen til både innsamling og registrering av data.

Det kan også være prosjekter der befolkningen spiller en viktig rolle gjennom hele forskningsprosessen. Gjennom slike prosjekter får befolkningen innsikt i vitenskapelig tenkemåte og tilegner seg forskningsbasert kunnskap. Prosjektene kan ha vitenskapelige, samfunnsmessige eller politiske mål, avhengig av hva slags form for forskning det er snakk om.

Sneglebuss er for eksempel et kartleggingsprosjekt som har undersøkt nakensnegler langs kysten av Finnmark, Troms og Nordland. I arbeidet har de hatt stort fokus på å engasjere frivillige dykkere og lokale naturinteresserte

I Finnmark oppdaget de en art kalt Zelentia ninel, som aldri tidligere hadde blitt observert i norske farvann! En annen snegle, Fjordia chriskaugei, var et gledelig gjensyn som mange av de samme forskerne var med å beskrive for første gang i 2017.

Havfunn og Dugnad for havet er utviklet av Havforskningsinstituttet. Havfunn har som mål å gjøre det lettere for publikum å delta i dataregistreringer av den marine biologi samt plast langs norskekysten. Forskere ved Havforskningsinstituttet har ikke mulighet til å være alle steder på én gang langs den store kysten vår. Derfor ønsker de å få hjelp av folkeforskere for å registrere funn i havet.

Har du funnet noe du tror er en fremmed art i sjøen?

Det kan være en ny art for Norge. Noen arter kommer til Norge fra nærliggende områder og kalles for naturlige migranter eller tilfeldige gjester. Noen er fremmede arter, og hører egentlig hjemme i et område som ligger så langt fra Norge at de ikke kan spre seg hit uten ved menneskelig hjelp. Slike funn er verdifulle for forskere fordi de da kan få bedre oversikt over hva som dukker opp og hvordan fremmede arter sprer seg.

Hvis du har fanget et individ med fiskemerke kan du registrere funnet ditt og for noen funn kan man få finnerlønn for merkene. Dugnad for havet er et nytt initiativ fra Havforskningsinstituttet der vi ønsker hjelp fra publikum til å foreta mer systematiske observasjoner av et bestemt område, slik at de kan få tilgang på flere tidsserie-data.

Flytskjemaet nedenfor viser hvordan en folkeforsker kan bidra med å samle data som støtter forskere i sin jobb, som igjen havner hos de som tar beslutninger om forvaltningen av naturen vår. Det er et viktig poeng at data som samles inn og er bakgrunn for anbefalinger etter et forskningsarbeid er gode og kvalitetssikrede data. På havforskningsinstituttet sitter det taksonomer og forskere og kvalitetssikrer og valider de funnene som blir registrert i portalen. De vil ha en dialog med den som registrer funn og gi tilbakemelding tilbake på hva det var de hadde funnet.